– At norsk melk har så lave utslipp, er ingen tilfeldighet, og veldig gledelig å få bekreftet. Det er et resultat av systematisk arbeid over lang tid, sier Brit Iren Snerting, TINE-bonde på Inderøy i Trøndelag.
Det har lenge vært kjent at norsk melk har mindre utslipp enn det globale snittet. Ferske tall fra landbrukets klimakalkulator viser at utslippene er enda lavere enn først antatt, med 1,04 kg CO2-ekvivalenter per liter levert melk. Tidligere har estimatet vært 1,2 kg CO2-ekvivalenter. Det globale gjennomsnittet er over det dobbelte, med 2,6 kg CO2-ekvivalenter.
I det nybygde og luftige fjøset på Inderøy vandrer melkekuene fritt omkring, lykkelig uvitende om de imponerende tallene. Men matmor Brit Iren er stolt.
– Det er meningsfullt å bidra til at nordmenn kan spise meieriprodukter med et av de laveste utslippene i verden, fastslår TINE-bonden.
Det er flere grunner til at norsk melk har lave utslipp, forklarer Laila Aass, forsker ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).
– En av de viktigste årsakene er det systematiske arbeidet med avl gjennom 60 år, som har forbedret kuas egenskaper og gjort at den produserer mer melk. Samtidig spiser kua annerledes i dag enn den gjorde før, med bedre grovfôr og kraftfôr.
Det norske avlsarbeidet har i tillegg lagt stor vekt på kuas helse, i tillegg til hvor mye melk den produserer. Og ei frisk ku gir mindre utslipp enn ei syk ku.
– At den norske kua NRF – Norsk Rødt Fe – er avlet som ei kombiku, er også viktig med tanke på klimautslipp. Det betyr at melkekua produserer to viktige produkter, både kjøtt og melk, poengterer forskeren.
Jordbruket står for 9,4 prosent av Norges klimagassutslipp. Gjennom landbrukets klimaplan er det satt ambisiøse mål for å redusere utslippene fra norsk matproduksjon innen 2030. Som en representant for landbruksnæringa over hele landet, leder TINE an i flere av bærekraftsprosjektene.
Klimakalkulatoren, som de nye utslippstallene er hentet fra, er ett av tiltakene som skal bidra til å nå landbrukets bærekraftsmål. Klimakalkulatoren gir bonden oversikt over klimagassutslipp fra gården, og hvilke muligheter som finnes for å redusere utslipp og binde karbon
– De viktigste klimatiltakene skjer på hver enkelt gård. Og hvilke tiltak som er riktige, varierer fra gård til gård. Derfor er klimakalkulatoren et nyttig verktøy, sier forskeren.
Skikkelig omsorg for dyra
Ei nysgjerrig ku snuser på melkebonden, og hun stryker den kjærlig over ryggen. Snerting driver Oksjale samdrift sammen med Vegard Karlgård og Knut Bakstad – og de er alle opptatt av å ta i bruk løsninger som drar landbruket i en enda mer bærekraftig retning.
Naturlig ventilasjon gir et rolig miljø i det nye fjøset av tre. I sommerhalvåret går kuene inn og ut som de vil. Når de føler for det, tar de en tur innom melkeroboten – eller en av de roterende børstene som klør dem i pelsen.
Kalvene boltrer seg i en binge hvor underlaget består av tørr og myk talle av halm, og med koster på veggen som de kan leke med og klø seg på.
– Når kalvene har det godt, legger vi også grunnlaget for ei frisk melkeku, påpeker Brit Iren, mens en kalv snuser ivrig på kinnet hennes.
TINE stiller strenge krav til dyrevelferd, og jobber både tett med bonden og deltar i forskningsprosjekter for å sørge for at dyra lever gode liv.
Minst en gang i året går TINEs rådgiver sammen med bonden gjennom fjøset, for å se på hva som er bra, og hva som kan forbedres. Gjennom et dyrevelferdsprogram får bøndene også jevnlige besøk av veterinær. TINEs dyrevelferdsindikator samler blant annet helsedata om dyra, for å følge utviklingen på hvert enkelt gårdsbruk.
Og helt siden 1975 har TINE bygget opp verdens mest komplette helseregister for kuene. Alle melkekuene har sitt eget helsekort og sin egen «fastlege». I tillegg er TINE-rådgiveren alltid klar til å bistå, sammen med TINEs forskere og diagnoselaboratorium. Slik har TINEs melkekuer blitt blant de friskeste i verden.
– Det er veldig godt å ha et fagapparat i ryggen, som gir hjelp og råd når vi trenger det, konstaterer melkebonden.
Det systematisk arbeidet med dyrehelse har også gjort at norske husdyr får minst antibiotika i verden. Det er gode nyheter i en verden hvor antibiotikaresistens nå utgjør en av de største truslene mot folkehelsa.
– Det norske husdyrholdet er preget av et godt samarbeid mellom mange aktører, og god oppfølging av tiltak som gir bedre dyrehelse. Det gir resultater, også på antibiotikabruk, påpeker forsker Laila Aass
Gårdsbrukene i Norge er også mindre sammenlignet med verdensgjennomsnittet: En TINE-bonde har i snitt 36 kuer på gården sin. Det gjør smittepresset mindre, og dyra friskere.
Brit Iren Snerting takker TINE for at hun og andre bønder kan produsere mat på små og store gårder i hele landet. For TINE er et samvirke, eid av 8000 bønder fra sør til nord som deler overskuddet. Henteplikten sikrer at alle melkeprodusenter i Norge får levert melka til samme pris.
– TINE er helt avgjørende for at vi skal kunne ha et landbruk i hele Norge. Vi kunne ikke drevet gård her på Inderøy uten TINE, konstaterer melkebonden.
Forsker Laila Aass påpeker at mesteparten av Norges jordbruksarealer kun er egnet for å dyrke gress. I tillegg er det store arealer med utmark i landet vårt.
– Drøvtyggerne utnytter disse ressursene, ved å omdanne gress og beitemark til næringsrik menneskemat, poengterer hun.
I tillegg gjør beitedyr på utmark en innsats for klimaet når de napper og drar i vegetasjon. Det bidrar nemlig til å binde karbon. Når de holder landskapet åpent, bidrar de også til solrefleksjon som gir en økt albedoeffekt – noe som har en avkjølende effekt på kloden.
– Beitedyra gjør med andre ord en viktig jobb både når det gjelder bærekraft og matsikkerhet, sier Aas, og får støtte fra TINE-bonden på Inderøy:
– Det er mange gode grunner til å produsere mat i hele landet – og TINE gjør nettopp det mulig. At TINE også hele tiden jobber med å gjøre matproduksjonen enda mer bærekraftig, gjør jobben vår ekstra givende.
